Jon Fosse – Nobelprisen

For hva? Aldri har jeg lest av ham. Bare lest omkring ham. Han kalte seg engang Bjørneboes “dårlige elev”.
Alt kan tyde på dette. Mens den fetterte vestlandstorsken kan sove i hjemsøkte rom som har rommet flerfoldige forgjengere, og langt bedre kunstnere.
Den som får en ærestittel mens man er i live har ikke gjort ting helt riktig,
Om noen kan sende meg en bok av hobbybohemen, så skal jeg fortelle om dette var godt eller dårlig skrevet.
Om jeg kikker over på en eller annen internet side istedet for å galloppere gjennom hans linjer, så var han dessverre ikke verdt pengene, eller noen som helst slags pris. Bortsett fra at han har vært så politisk korrekt at de nyfrelste eks. drankerne i det Svenske Akademi går hele gjengen på valium og ambient og ikke tåler det forbaskede flerkulturelle miljøet som blomstrer opp rundt om i verden takket være ferdamenn, vandrere, unge eventyrere, og bastarder.
Hvis Jon Fosse kan klare med sine nobelrpis-vinnende linjer holde meg fouksert framfor å føle en fryktelig trang til å skrive over den blanke issen på mannen, ja… da er han god….og bortskjemt…
Et vidunderbarn som virker å ha en fordømt trygg tilværelse. Om han klarer å dikte opp alt der han sitter i Grotten, eller på en eller annen vestlandsholme, eller fjord, og klorer ned linjer som fortjener en pris som har blitt kvalmende politisk korrekt siden den ble opprettet, så lurer jeg fælt på hva establissementet har slikt imot ekte drukkenbolter, narkomane eventyrere, og multikulturelle oikofober siden de bestandig velger den mest kjedelige dikter til prisen gang på gang. I det minste hadde Hemingway skutt noen løver, skutt litt i krig, og når ha ikke klarer drikke seg ihjel, så plaffer han skallen av seg.
Fan heller! Hamsun skulle ha krepert før 1939!
Og Patrick Kavanagh skrev langt vittigere enn enn en nærsynt ugle fra Dublin som ville lære seg å skrive norsk av en ekte norsk drukkenbolt som ble nektet adgang til Bjørnssons juleselskap fordi han var en overfølsom drukkenbolt og dikter langt før han skrev Metope.
Når alt er sagt, så gleder jeg meg litt over at et forspist vestlandstroll har vunnet Nobelprisen.
Det er kanskje fordi jeg er høy som et fjell nå, og elsker å rive ned dukkene fra pidestallen, og kan muligens flagge litt mer med det norske flagget jeg ikke har båret siten mine første fjoner, og si:
“YES! I come from there! In fact, I grew up in his neighburhood! Who could have thought that someone who couldn’t find his on behind in bored daylight could write so boring that even the Jurassics at the Academy could relate from beyond their graves would find this troll from an inbred fjord would be a prize winner?”
Jeg gleder meg på Fosses vegne.
Og jeg ber så meget om unnsylding. Men hva pokker er minneverdig ved hans skriving?
Ligger det på nivå med Glassperlespillet? Eller Siddhartha? Eller Papillion?
Eller en spinnvill syretripp til Las Vegas mens verdens styggeste mann søkte gjenvalg ved hjelp av verdens nest styggeste mann og begikk forbrytelser for å oppnå det?
Hva harJon Fosse å stille opp med mot magisk realisme, og myteskapingen av bøker og diktere på bortgjemte plasser i Europas storbyer?
Norsk bonderomantikk?
Problematisering over for mye navlebeskuelse og dårlig selvtillit?
Det stemmer det!
Jeg har lest noe av Jon Fosse. Han skrev noe pubertilt om å være Jens Bjørneboe ulydig. Javisst har Fosse vært ulydig! Han har blitt husvarm hos borgerskapet og finessen som har inntatt Akkademiet.
Skolestilen han fikk brukt trykksverte på fra Dagbladet gav meg ikke mersmak til videre undersøkelse. jeg håper for literaturens skyld og Akkademiets skyld at mannen har blitt en bedre skribent siden dengang.
Hvis ikke vil historien få rett. De beste dikterne er de som lever videre gjennom århundrene fra munn til øre i nattemørket. De som får sine priser blir også ufarliggjort. De blir satt på pidestaller av dinosaurer og dermed kjapt avskrevet av en rebelsk ungdom som er lei at tomt prat, og vil ha romantikk i søpledyngen og en søpledynge rett ved siden av bingen.
Nei, gi meg heller en rappkjeftet drukkenbolt som enten kan se natten i egen seng med en kvinne han ikke husker eller en natt i spjeldet fordi han misforstod en politibil med et offentlig pissoar.
Så med disse forfyllede ord, ønsker jeg Jon Fosse lykke til med sin pris om han vant den, og sin sikrede plass i en bortgjemt bokreol, en støvete statue kun husket av de som gav ham prisen, og som nå for lengst har vandre saligheten.
Til neste år finner dere meg et sted i Asia. Eller Afrika. Nobelprisvinnere kan beholde sin grotte for seg selv. De kan gro mose der for alt jeg bryr meg om…Det beste hadde vært for litteraturen hadde vært om han ikke hadde vunnet den, og ikledd seg et palestinaskjerf og begynt å vanke på Blitz og Hausmania….

Morten Alme
Torsdag morgen 11.10.13