FNs Globale Narkotika Kommisjons siste rapports anbefalinger.

 

 Jeg har en utfordring til våre stortingspolitikere, og vår regjering som påberoper seg å ha liberale verdier. Våre folkevalgte har lyttet til The Global Commission on the Economy and Climate’s rapport vedrørende miljø, klima og økonomi. Hvorfor ikke lytte til same FNs kommisjon om narkotika?

Dette er et utdrag av hva FNs Globale Narkotikakommisjons siste anbefalinger sier. Har Solberg regimet tenkt å gjøre noe med dette? Eller vil Erna gjenta justisministeren Anundsens indignasjon som pappa.

Om intet annet, så vil fengselskøene forsvinne. Og dette vil skje i en blå-blå periode. Norge var flinke til å skrive under på en anbefaling, eller her mer som et dekret i 1961, og uten motsigelser. Skjønt først i 1965 kom den først narkotikasaken i Norge.

 

http://www.gcdpsummary2014.com/#foreword-from-the-chair

 

 

 

  1. Sett helse og sikkerhet først. Dette krever en fundamental reorientering av den politikken som føres i dag. Det være å overføre ressurser fra mislykkede strafferegimer til helsevesenet og sosiale institusjoner.

 

Både de uttalte målene for narkotikapolitikken og kriteriene for utformingen av denne politikken trenger en reform. Tradisjonelle mål og virkemidler har vært beslag av hektar, og destruering av produksjonen – altså en ren krig mot det som vokser og gror i jorden og har gjort det i millioner av år, mengden stoff som er beslaglagt, og antallet mennesker arrestert, tiltalt, straffedømt og sperret inne for brudd på narkotikaloven – har mislykkes totalt i å oppnå noen positive resultater.

Langt viktigere er målene og virkemidlene som fokuserer på både skadevirkninger av selve bruken som overdoser, HIV/AIDS, hepatitt, og andre sykdommer så vel som forbudsrelaterte skader som kriminalitet, vold, korrupsjon, menneskerettigheter, miljøødeleggelser, ødeleggelse av lokalsamfunn, og makten til kriminelle organisasjoner. Bruk av ressurser til håndhevelse av forbudet burde avsluttes en gang for alle, da disse midlene har virket mot sin hensikt, mens tiltak som er bevist fungererer, som skadereduksjon, og behandling bør trappes opp betraktelig.  Utfra norske forhold, så ligger vi på overdosestatistikken i Europa, så vel som på toppen blant straffedømte for ikke-voldelige ”forseelser”. Disse midlene kan lett omfordeles til behandling av ALLE narkomane i Norge uten bruk av straff, tvang eller noen som helst umyndiggjøring eller frihetsberøvelse.

 

 

  1. Slutt å kriminalisere mennesker for narkotikabruk eller besittelse. Stopp også og tvangsbehandling av brukere viss eneste forseelse er bruk og besittelse.

 

Kriminalisering av narkotikabruk og besittelse har liten eller ingen påvirkning på den totale bruken i et åpent samfunn. Slik straffepolitikk medfører derimot, og oppfordrer til høyrisiko oppførsel som injisering under utrygge omstendigheter, og skremmer folk som trenger hjelp for avhengighet fra å søke hjelp. Slik politikk har også overført fokuset på alvorlig kriminalitet, redusert individuelle og statlige midler som ellers kunne ha blitt brukt på positive investeringer i folks liv og byrden for millioner av mennesker som sliter med de langsiktig negative konsekvensene for en dom og et kriminelt rulleblad.

Å bruke rettsvesenet til å tvinge mennesker arrestert for besittelser, og tvinge folk inn i ”behandling” gjør mer skade enn godt. Langt bedre er det å sikre tilgang til støttegrupper i lokalsamfunnet. Noter at denne anbefalingen krever ingen reformer innen internasjonale avtaler.

 

  1. Fokuser på å redusere makten til kriminelle organisasjoner så vel som den volden og usikkerheten som følger med konkurranse fra både hverandre og staten.

 

Storbanken (som en gang bygget sin makt og formue på opiumskrigene, hvor de sammen med britene tok kontroll over opiumshandelen, og tvang Kina til å kjøpe opium av den engelske kolonimakten) ble etterforsket og fersket for å ha hvitvasket milliarder av dollar i narkotikapenger og terroristpenger. Ikke en eneste gikk i fengsel. De betalte en symbolsk sum (som på langt nær dekket det banken har profitert, null påtale, og ingen på påtalebenken eller så mye som et minutt bak murene.  Skjønt blir du tatt med en joint, eller som langer, så risikerer du fengsel uten mulighet til å betale deg ut av det. Og hvis du er minoritet, så blir minoriteten din stemplet som ”narkoforbrytere”.

Og hva terrorister, og ekstremister angår, så bryr dagens ekstremister som langer seg fint lite om religiøs puritanisme. De kjører rundt i fine biler, snorter kokain, tyller i seg sprit, og reiser ned til Midtøsten for å krige mot ”de vantro” på narkopenger som ellers kunne ha gått til fellesskapet gjennom lovlige utsalg.

(Forf. anm. Egne kilders utsagn og mediekilder hva HSBC og direkte narkolanging angår)

Regjeringer verden over må bli langt mer strategiske, da rettsvesenet har nærmest fått blankofullmakt til å militarisere politiet og aksjoner mot brukere og selgere (henv. Til politirazziaen på gymnaset i Bergen, samt alle invasjonene av private hjem som ikke uvanlig har skjedd med dødsfall som resultat, slik som i USA). Dette er med på å øke volden mektige aktører imellom og mot rettsvesenet og lokalsamfunnene (som i Mellom-Amerika) uten at dette minsker verken bruk eller etterspørsel. Produksjonen i seg selv vil bare flytte lokasjon, og smuglerrutene forandres. Dette ser vi gjør langt mer skade enn nytte.

Målet for politi og rettsvesen må reorienteres fra det uåppnåelige målet å utrydde markedet til å redusere den volden og de forstyrrende elementene knyttet til frakten. Politiressurser bør heller prioritere å bekjempe de mest forstyrrende, og problematiske elementene i markedet – samt et internasjonalt samarbeid for å slå ned på korrupsjon og hvitvasking av penger. (Dette ble IKKE gjort i HSBC saken, da denne viser oss hvor gjennomkorrupt systemet egentlig er).

Militarisering av narkotikapolitiet er sjelden effektivt, og virker ofte mot sin hensikt. Ansvarliggjøring for brudd på menneskerettighetene under jakten på brukere, selgere, og andre ikke-voldelige aktører er essensiell.

 

 

4. Sørge for rettferdig tilgang til essensielle medisiner, især opiat baserte medikamenter for smertelindring.

 

(Her kan forskjellige cannabis produkter være et alternativ, da forskning har vist cannabisens smertelindring for kroniske smerter. Forf. anm.)

 

Få skitten heroin og andre droger som blir injisert i blodårene bort fra gatene, og inn på apotekene, altså egnede steder for medisinsk behandling. Slik det er i dag, så er eneste ”medisinen” som blir tilbudt er håndjern, køller, offentlig ydmykelse og frihetsberøvelse. Altså statlig sanksjonert vold mot mennesker som i verste fall ikke skader noen andre enn seg selv. Dessuten vil vi kunne kontrollere renhetsgraden på stoffene, og narkomane slipper alle sykdommer som følger med urene sprøyter og urent stoff.

Alternativt har psykedeliske substanser vist seg effektive i behandlingen av både narkomani og alkoholisme.

Cannabis må rett og slett forsvinne fra ”narkotikalisten” og over på listen over reseptfrie medikamenter man kan enten få på apoteket (eller egnede utsalgssteder) i den formen man ønsker, og evt. kafeer. Mer om dette i et senere punkt.

 

  1. Satse på alternativer til frihetsberøvelse for ikke-voldelige for lavere aktører med pr. dags datos ulovlige substanser som farmere, kurerere og andre involvert i produksjon, transport og salg av narkotiske stoffer.

Myndighetene tilegner stadig mer ressurser på å forfølge og arrestere mennesker involvert i det ulovlige narkotikamarkedet – med få om noen beviser for at denne innsatsen reduserer narkotikarelaterte problemer, eller skremmer andre fra lignende aktiviteter.

Sosiale tiltak og reformer som ikke innebærer tvangsmakt eller voldsmakt har vist seg å koste langt mindre i kroner og øre, og langt mer effektiv enn kriminalisering og innesperring.

Bønder og dagarbeidere involvert i innhøsting, prosessering, transport og handel og har søkt tilfukt i den illegal økonomien gjør dette kun for å overleve, og burde ikke bli utsatt for rettsforfølgelse og straff. Bare langsiktige sosioøkonomiske tiltak vil kunne forbedre tilgang til jord, og jobber for å redusere økonomiske ulikheter, og sosiale stigma, og forbedre tryggheten kan gi en utgangsbillett fra den illegale virksomheten.

Mens man brenner fattige bønders avlinger i fattige deler av verden, lar man bankene og de involverte sjefene beholde sin frihet, og sine bonuser tjent på hvitvaskingen. Samtidig bøtelegger man slitne narkomane med 10 000 kroners bøter for noen valium, ungdommer blir skremt vettet av angående hasjen, og hjem beslaglagt og ødelagt av politiet.

 

  1. Tillate og oppfordre til diverse eksperimenter for lovlig regulering av markedet av pr. dags dato forbudte stoffer, hvor cannabis vil være den første, men ikke begrenset til – altså inkludere cocablader, og visse psykoaktive substanser som for eksempel pcilobysin.

Mye lærdom kan tas fra suksessene og fiaskoene hva regulering av alkohol, tobakk og farmasøytiske substanser angår.

Nye eksperimenter er nødvendig for å tillate, men begrense tilgangen til substanser som i dag faller under begrepet ”narkotika” og til dags dato ulovlig å besitte. Dette inkluderer en ekspansjon av heroin baserte behandlingsmetoder for tunge narkomane (de bør kunne velge selv mellom metadon, subutex, eller ren heroin) assistert av kompetent helsepersonell. Dette har vist seg effektivt i både Sveits og Portugal, så vel som Canada.

Til syvende og sist den mest effektive måten å redusere de omfattende skadene av det globale narkotikaforbudet regime og fremme målene for offentlig helse og sikkerhet er å få narkotika under kontroll gjennom ansvarlig, legal regulering .

                                                                                                                              

7. Benytte  muligheten presentert av den kommende UNGASS i 2016 å reformere det globale narkotikapolitiske regimet .

 

God ledelse av FNs generalsekretær er avgjørende for å sikre at alle relevante FN-organisasjoner – ikke bare de som er fokusert på politi, men også helse, sikkerhet og menneskerettigheter – engasjerer seg fullt ut i en total vurdering av den globale strategien for kontroll av narkotika. FN sekretariatet bør snarest legge til rette for en åpen diskusjon med nye ideer, og anbefalinger som er forankret i empiriske og vitenskapelige bevis, offentlige helseprinsipper og menneskerettigheter.

Politikken må skifte mot skadereduksjon, og ende kriminalisering av mennesker som bruker andre substanser enn tobakk, alkohol og farmasøytpreparater. Her må det alternativer til straffeutmåling som virkemiddel mot narkotika, som i bunn og grunn rammer den straffeforfulgte langt verre enn bruken i seg selv. Det har vært flere vellykkede forsvar for slike alternative metoder enn straff i henhold til dagens FN traktater. Altså er det opp til hvert land å være fra og med i dag mer fleksible i sine tolkninger av FNs forbud av 1961, men til syvende og sist må FNs globale forbud reformeres, og tillate legal regulering hos FN medlemslandene.

Jeg er spent på en kommentar fra diverse partirepresentanter som skal representere kunnskapen om dette I nevnte partier….

Bohemianwriter1

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s